Testkonserten på Munchmuseet i april viste en helt ny side av Mollestad og hennes musikk – her har prinsippene om lange, komponerte strekk fått fare, og vi står igjen med en åpen dør inn til et enormt univers av gnistrende samspill og maleriske strukturer. Under ligger likevel dragningen mot de mektige riffene og bevrer, og det er ikke vanskelig å assosiere seg til både til stilskaperen Terje Rypdals men også til John McLaughlin i Bitches Brew – og Mahavishnu perioden.
Keyboardist og Buddy-prisvinner Ståle Storløkken har gjennom en lang og stadig like interessant karriere gjort seg bemerket for sine bidrag i power-trioen Elephant9, i Supersilent og i tett samarbeid med både Terje Rypdal og Motorpsycho. Ole Mofjell på sin side har markert seg som en av de fremste unge trommeslagerne og perkusjonistene på den europeiske impro-scenen. I Weejuns åpner Hedvig og trioen døren på vidt gap mot et stort, friere og mer stemningsmettet univers – men de tunge og rocka riffene står fortsatt sentralt.
Hedvig Mollestads Weejuns
De siste årene har Hedvig Mollestad befestet sin posisjon som en kraftfull komponist og gitarist innen sin sjanger – og forbi. Hun har vunnet Spellemannpris i Åpen klasse to år på rad for sine to siste soloplater, og Weejuns er hennes nyeste prosjekt: En tindrende trio med Ståle Storløkken og Ole Mofjell.