Lidenskap og begeistring

Det har skjedd noe i Stavanger. I samhandlingenmellom utdanningsmiljøet, kulturlivet og samfunnet har det oppstått rom som får studenter, lærekrefter og stjernemusikere til å søke til byen. «Fagmiljøet er ikke stort, men det er bredt sammensatt og med mengder av forskjellig kompetanse. Likevel er det en konsensus om metode, og det er en styrke som kanskje gjør oss litt unike». Tor Yttredal er faglig leder for jazz og improvisasjonsmusikk ved Universitetet i Stavanger, og forsøker å forklare at det som skjer i Stavanger ikke er tilfeldig, men et resultat av målrettet innsats.


Det kommer jo ikke av seg sjøl, det har tatt oss 10-12 år å komme dit vi er i dag. – Sakte, men sikkert, i takt med veksten i studentmassen, har vi bygget opp et solid fagmiljø, sier faglig leder for jazz og improvisasjonsmusikk ved Universitet i Stavanger, Tor Yttredal. – Nå er ikke akkurat det unikt for Stavanger at mange vil ta denne typen utdanning, jeg har inntrykk av at det er stabilt høyt i hele landet. Det som kanskje ikke alle tenker på, er at jazzutdanning ikke primært er for jazzmusikkens ve og vel, men at arbeid med jazzmusikk som katalysator for allmenn musikalsk utvikling har vist seg svært effektiv. Jazz er i min tanke en metodisk og musikantisk utfordring, mer enn et mål. De læringsstrategiene som ligger i jazzutdannelsen er effektive for å bli dyktige musikere uansett sjanger. Jazzens gehørbaserte muntlighetstradisjonen og det improvisatoriske krever mye av studentene, men til gjengjeld får de en musikantisk base som setter dem i stand til å realisere seg i de uttrykk eller på de arenaer de måtte ønske. – I jazz er det utøverne som driver musikkformen framover, og ikke komponistenes komposisjoner. Å være tro mot dette og ta konsekvensene av det er avgjørende for å lage et godt tilbud for studentene.

 

«– Friheten vi får til å gjøre hva vi vil. Et spennende
miljø med veldig mange forskjellige
musikere åpner for mange prosjekter og
sammensetninger. Vi blir inspirert til å
utforske i alle mulige retninger.»

– Kristoffer Lippestad 24, tenorsaksofon

Alle studentene nevner den store graden av frihet de opplever i utdanningssituasjonen som noe spesielt, hvor viktig er denne følelsen av frihet?

– Frihet, sier Tor og tar en liten tenkepause. – Ja, men det er jo en utfordring også. På den ene siden skal du lære å spille et instrument på et høyt nivå, jeg liker ikke å kalle det teknisk. Det blir for tørt. Nei, det er mer en instrumental ferdighet som setter deg i stand til å tydeliggjøre et uttrykk. Det er den målbare siden, og den andre siden som handler om hvordan du til slutt velger å bruke disse ferdighetene, prøver vi å ikke legge føringer for. Der skal det være en frihet. Det er metodene som skal være institusjonalisert, ikke musikken. Det er viktig.

Men er det ikke slik da, at dere utdanner musikere som har en spisset kompetanse, men få steder å bruke den?

– Nei, slik er det ikke. Vi er opptatt av å gjøre studentene klare for det virkelige livet og ikke være løsrevet fra resten av samfunnet. Vi skal være en integrert del av det. Nå er det jo klart at selve håndverket er viktig, og det skal vi ikke gi slipp på, men samtidig skal disse ferdighetene kunne brukes i alle musikalske rom. Oppgaven vi har som institusjon er å sende studentene ut i verden med en tydelig utøvende spisskompetanse, men den skal ha et bredt nedslagsfelt. Studentene skal være i stand til å bruke det de har lært i møte med en bredde av utøvende og pedagogiske miljøer.

Hva er de viktigste ingrediensene for å skape et levende miljø som er en del av byen og ikke bare en isolert avdeling på universitetet?

– Samarbeidet med Stavanger Jazzforum, Blå:trå og Spor 5 er svært verdifullt og avgjørende for å tilby studentene gode muligheter til å praktisere. Vi har også gode samarbeid med Stavanger Kulturskole og Katedralskolen i Bjergsted. I samarbeid med disse har vi etablert en jazzskole som ivaretar god rekruttering samtidig som vårestudenter får relevant og kvalitativ praksis i å undervise musikk. Det rommet som er utenfor universitetet er en viktig del av utdannelsen. Der synes jeg at vi har funnet fram til en logistikk som er litt spesielt for Stavanger og Bjergsted. Vi i universitetsmiljøene må ikke nedprioritere å kommunisere med en bredde av relevante miljøer utenfor institusjonen. Dette trygger våre studenters evne til å gjøre det samme i arbeidslivet etter endt utdanning.

Hvor kommer Bjergsted Jazz Ensemble inn i bildet?

– Bjergsted Jazz Ensemble er et prosjekt som vi etablerte tilbake i 2003, vi trengte et litt større ensemble. Det gjør oss i stand til å fokusere på den litt mer organiserte delen av jazzen også. For å bli mest mulig komplett som musiker, så er dette også en del av utdanningen. Jazz er en muntlig tradisjon, og noter er kanskje ikke det en jazzmusiker bruker mest, men det må ligge i bunn. Bjergsted gir studentene muligheten til å spille med etablerte og kjente artister, vi mener det er en god måte å lære på. Studentene er musikere på lik linje med de kjente artistene som bringer inn spisskompetanse og lærer studentene å beherske også et slikt format. Det er studentene som er kjernen, og sånn sett kan vi si at’ Bjergsted er en blanding av utdanning og profesjonalitet.

Det er en imponerende liste med navn som har vært innom Bjergsted, hva kan vi glede oss til framover?

– Ja, det er en flott samling navn. John Scofield, Cyro Baptiste, Frode Alnæs og Richard Bona for å nevne noen som vi er litt stolte av å ha spilt med. Det siste prosjektet vårt er med en av Norges mest profilerte musikere, Rolf Lislevand, og det blir en innspilling. Det har blitt et spennende prosjekt. Rolf spiller lutt og kommer fra en helt annen tradisjon. Underveis oppdaget vi at det fantes flere kontaktpunkter mellom jazz og barokk enn det vi trodde. Denne utgivelsen blir en milepæl for oss, og viser hva som er mulig. Det føles alltid risikabelt med slike «cross over-prosjekter», men her tror vi at vi traff godt. Dessuten kommer jo Sarah og Georg Riedel på MaiJazz i år. Det er bare å glede seg.

Til slutt, hva kan resten av samfunnet lære av jazzmusikken og det blomstrende miljøet i Stavanger?

– Jo, det er møtene. Det er noe uvurderlig i de gode møtene mellom musikere enten det er i musikalske eller i undervisningssammenhenger. Slike intime møter mellom en musiker med lang erfaring og en fersk og sulten musiker er svært pedagogisk kvalitative. Det er viktig å skape et studiemiljø der dette er en del av hverdagen. Der musikerne møtes i felles fascinasjon og gleder seg over å se hva som er mulig. Det er relevant for samfunnet generelt at vi forsøker å finne lidenskap og begeistring. Det skal i hvert fall prege utdanningen her. Det skal stråle ut av øynene på studentene. Da vet vi at vi har lyktes.

___

«–Jeg hadde alltid hørt mye fint om vokalmiljøet,
og det stemte. Det skjer mye rundt
oss vokalister, jazzmiljøet er bra, Stavanger
er en fin by og Bjergsted Vokalensemble gir
oss muligheter vi ikke ville fått andre steder.»

– Ingrid Dyrnes Svendsen 21, vokal

andre artikler